Spørsmål og svar om brannsikkerhet

Alle boliger og fritidsboliger skal ha brannalarmanlegg eller nok røykvarslere. Det står i forskrift om brannforebygging § 7, og kravet gjelder også eksisterende boliger.

Det skal være minst én røykvarsler i hver etasje, og varslerne skal dekke kjøkken, stue, området utenfor soverom og tekniske rom. Alarmen skal høres tydelig i stue og soverom når dørene er lukket.

Er dere usikre på om bygget oppfyller kravene? Vi går gjennom det og sier hva som må gjøres.

Nei. Eneboliger, to- til firemannsboliger, rekkehus og kjedehus kan bruke røykvarslere. Et brannalarmanlegg med sentral er likevel lov, og det kan være aktuelt i store boliger eller der noen trenger ekstra sikkerhet. Da prosjekterer, installerer og følger vi opp anlegget.

Det avhenger av når blokka er bygget. Etter dagens byggeregler (TEK17 § 11-12) får leilighetsbygg som hovedregel brannalarmanlegg med sentral, med detektorer i leilighetene og i trapperom, kjeller og loft.

Eldre blokker har ofte bare røykvarslere i leilighetene. De skal følge reglene fra byggetiden og i tillegg være oppgradert til minst nivået i byggeforskriften fra 1985, så langt det er praktisk og økonomisk forsvarlig (forskrift om brannforebygging § 8). Vi ser på hva som gjelder for blokka, og gir dere et tilbud på det som må oppgraderes. Har dere flere oppganger, tar vi dem i samme runde, så styret får én rapport.

For nye bygg er hovedregelen i TEK17 § 11-12 brannalarmanlegg i risikoklasse 2 til 6. Det omfatter blant annet kontorer, industri, skoler, barnehager, boliger, forsamlingslokaler, hoteller og sykehus. Enkle bygg for få personer kan bruke røykvarslere i stedet. Er bygget eldre, er det reglene fra byggetiden som er utgangspunktet. Vi tar hele løpet, fra prosjektering og installasjon til årskontroll, i Bergen og på Vestlandet.

Styret har ansvaret for fellesområder og fellesanlegg, for eksempel brannalarmanlegg og sprinkler. DSB mener det normalt er mest hensiktsmessig at hver andelseier eller seksjonseier selv sørger for røykvarsler og slukkeutstyr i egen bolig, siden styret ikke uten videre har adgang dit. Borettslag og sameier skal også ha et systematisk sikkerhetsarbeid.

Med serviceavtale hos oss får styret ett kontaktpunkt, én årsplan og én rapport å legge fram.

Utleier er eier og skal sørge for at røykvarslere og slukkeutstyr finnes og virker. Leieren står for den løpende kontrollen, som å teste varslerne og bytte batteri (husleieloven § 5-3).

For nye bygg, ja. Veiledningen til TEK17 § 11-12 forutsetter at brannalarmanlegg har alarmoverføring til nødmeldesentral, alarmstasjon eller vaktselskap, eller til et sted i bygget med personell som har ansvar for å handle på alarmen. For eldre anlegg er det reglene fra byggetiden og brannkonseptet som er utgangspunktet. Vi kobler opp brannalarmen mot riktig mottaker og tester hvert signal helt fram.

NS 3960:2019 er standarden for brannalarmanlegg, og den er det TEK17 viser til. Kravene til overføringen avhenger av risikoklassen, altså hva bygget brukes til. De avgjør blant annet hvem som kan ta imot alarmen. Selve overføringsutstyret vurderes etter NS-EN 50136.

Standardene er lisensiert, så vi gjengir ikke kravene her. Vi går gjennom hva de betyr for deres bygg, og foreslår sender, overføringsvei og mottaker.

Nei, ikke alltid. Veiledningen til TEK17 godtar flere mottakere. Hva som passer, avhenger av risikoklassen, om det er folk i bygget hele døgnet, og hva brannvesenet og forsikringen krever. Vi leverer alle løsningene: varsling til mobil, vaktselskap eller direkte til 110-sentralen.

Våre løsninger overvåkes over 4G og IP med reservevei, så brudd meldes som feil. Ved årskontrollen prøver vi signalene helt fram til mottakeren.

Ja, årlig kontroll av brannalarm er lovpålagt. Forskrift om brannforebygging § 5 krever at eier sørger for kontroll og vedlikehold, tilpasset byggets størrelse, kompleksitet, bruk og risiko.

Forsikringsselskapene krever normalt kontroll etter FG-reglene.

Med serviceavtale setter vi opp årskontrollen automatisk år for år, så den ikke blir glemt.

Eieren av bygget. Eier kan sette arbeidet bort til et firma, men har fortsatt ansvaret, og må kunne dokumentere at kontrollen er gjort. Med oss får dere rapporten samlet i FirePortal.

Forskriften krever ingen bestemt godkjenning, men den som kontrollerer, må ha nødvendig kunnskap. Forsikringsselskapet kan stille krav om FG-godkjenning for brannalarm og sprinkler, så sjekk vilkårene i forsikringen. Kontrollørene våre bruker FirePortal i bygget, og avvikene får bilde, alvorlighet og hjemmel.

Vi prøver sentral, detektorer, manuelle meldere, alarmorganer, styringer og alarmoverføring, og går gjennom dokumentasjonen. Etterpå får dere en rapport med funn, avvik, bilder og forslag til tiltak, og et tilbud på utbedring hvis dere vil ha hjelp.

Den som har ansvaret for anlegget, skal gjøre jevnlig ettersyn og føre det i loggboken. Vi lærer opp den ansvarlige og lager en plan for ettersynet.

Kravet i § 5 gjelder alt som skal oppdage brann eller begrense følgene av den. Det omfatter for eksempel nødlys, sprinkler, slukkeutstyr, branndører og røykventilasjon. Anleggene skal virke hver for seg og sammen. Vi samler brannalarm, nødlys, alarmoverføring og slukkeutstyr i én serviceavtale, så dere slipper tre firma og tre rapporter.

Brannvesenet kan be om dokumentasjonen ved tilsyn og gi pålegg om å rette manglene. Manglende kontroll kan også få betydning for forsikringsoppgjøret etter en brann. Har dere fått avvik etter tilsyn, hjelper vi dere med å utbedre dem og dokumentere det.